Høvringen, hjertet av Fjell Norge.

Høvringen og Rondane har satt sine spor i norsk kulturhistorie. På sin ferd gjennom Gudbrandsdalen var P. Chr. Asbjørnsen gjest på Høvringen i 1842. Oppholdet ga bakgrunnen for historien om Peer Gynt som møtte både bøygen og trollpakk i Rondane. Asbjørnsens eventyr «Reensdyrjagd ved Rondane» dannet 20 år senere grunnlaget for Henrik Ibsens drama «Peer Gynt».

Kristin Lavransdatter i Sigrid Undsets kjente romanverk får i «Kransen» være med sin far til fjells. Høvringen blir her skildret med en stemning av eventyr og overtro. Åsmund Olavson Vinje har gitt Rondane en sentral plass i «Ferdaminne». Senere tonesatte Edvard Grieg hans dikt «Ved Rondane». Erik Werenskjold, Hans Gude og ikke minst Harald Sohlberg, fant motiv til kjente maleri i Rondane. «Vinternatt i Rondane» har blitt valgt til Norges nasjonalmaleri.

blomster art van riet

Rondane Nasjonalpark
Rondane Nasjonalpark ble opprettet i 1962 som Norges første nasjonalpark. Parken er i alt på 572 km², med Rondemassivet som midtpunkt – i manges øyne det fineste og flotteste fjellpartiet i Norge. Rondane Nasjonalpark er Norges nest mest besøkte fjellområde etter Hardangervidda.

Fredning innebærer at det ikke er tillatt å bygge bilveier, nye hoteller eller gjøre andre inngrep. All vegetasjon er fredet. Selv tørre trær skal stå, da disse gjør nytte som bosted for fugler. Motorisert ferdsel i parken er ikke tillatt.
Rondane Nasjonalpark er et utpreget høyfjellsområde. Store deler av parken ligger over 1445 meter. Ti topper rager mer enn 2000 meter til værs. Rondeslottet (2178) og Storronden (2138) er de høyeste.
I hele Rondane finnes det uttallige spor etter de siste istidene. Trange botner, juv og store terrassepartier er alt sammen minner om istiden. I Rondane er det observert i alt 124 forskjellige fuglearter og 28 sorter pattedyr. 20 av disse er bofaste. Her finnes 240 arter høye planter og over 300 sorter mose og lav. Villreinstammen i Rondane er siste rest av den opprinnelige europeiske villreinstammen. Reinen har vært i Rondane i tusenvis av år.

Det finnes mange spor etter gammel fangstkultur i Rondane. Flere steder kan du se gamle fangstgraver for villrein og spor etter eldgamle gravrøyser og bosetning. De eldste reinsgravene er tidfestet til år null, de nyeste er brukt helt til på 1800-tallet. Ved Rondvassbu og Smuksjøseter er det fangstanlegg like ved turistråket. Reinens trekkvaner og beiteområder er de samme i dag som den alltid har vært.

Fredning av Rondane gir deg som tilreisende en garanti for hvordan du får oppleve naturen her hos oss. Men det stiller også krav til hvordan du som vår gjest skal ta hensyn i denne naturrikdommen.

Mer inspirasjon: